Gud trenger bare deg

Foto: Asbjørn Østreim/UIO Norge

(Dette blogginnlegget er skrevet av en av DTS-studentene som er med på konferansen Mission12)

I dag var siste dag av Missions12. Vi var alle samlet til møte i St. Johannes Kirke Stavanger i dag. Jeg så meg rundt i rommet og det var så spennende å se på alle menneskene som var samlet der…

Så mange forskjellige mennesker på ett sted. Folk i forskjellige aldre, fra forskjellige nasjoner og kulturer. Mange forskjellige personlighetstyper og fra mange forskjellige livssituasjoner. Det var rett og slett et herlig mangfold! Alle sammen samlet i denne kirka i Stavanger…

Hvis en fremmed kom inn nå, ville han kanskje undre seg over hvordan i alle dager alle kom hit. Hvorfor alle disse menneskene er samlet akkurat her og nå? Hva er det som gjør at så forskjellige mennesker kan komme sammen? Hva er det som har ført dem alle akkurat hit? De har alle sammen en unik fortid og kommer fra mange forskjellige steder. Hva er det som forener en sånn gruppe? Hva er det ene de har til felles?

Jo, det er Gud! Det er en ting som gjør at alle er samlet, og det er Gud. De er alle her for å møte Gud og bli enda mer kjent med Gud. Det er herlig å tenke på at Gud har samlet alle disse menneskene her. Han har samlet dem på mange forskjellige måter, og de har alle en historie å fortelle. Det er virkelig skjønnheten ved Guds rike…

Gud elsker mangfold og Gud elsker hver enkelt person. Han gjør ikke noen forskjell på fattig og rik eller på gammel eller ung. Gud ønsker å møte alle sammen personlig, enten du kommer fra Norge eller India. Det å kjenne Gud er ikke bare for enkelte utvalgte, det er for alle. Det er ingen Gud ikke har lyst til å bli kjent med. Det er ingen Gud ikke kan møte og ikke kan bruke… Gud lengter etter absolutt alle.

Vi er ikke alle skapt til å være like, men forskjellige. Gud har skapt oss alle helt unike. Gud har en plan med oss alle. Gud kan bruke nettopp deg, uansett hvor du kommer fra. Du trenger ikke være smart, ha mye penger eller en bra jobb og utdanning. Gud trenger ingenting av det for å bruke deg. Det eneste han trenger er hjertet ditt. Det eneste han trenger, er at du sier ja. Så vil han ordne resten og bruke nettopp deg på en helt unik måte og lede deg på et unikt eventyr med ham.

Guro Ringstad (19) fra Molde

DTS-student ved Grimerud


The Wind on the West coast

(This blog is written by a DTS-staff that this week is a part of the conference Mission12)

Today we spend some time traveling from Bergen to Stavanger. After driving for some hours through rain and the west coast of Norway with all of its beauty, we came to the second ferry. It had stopped raining and some of us went outside where the wind was very strong.

We walked up the stairs where the wind was even stronger, so strong that we could just stand there and lean against it without falling. I really like the wind and I love standing in the wind like that. It reminded me of something about God. In some ways God is like this strong wind. We have to lean against him and trust that we won’t fall. If the wind wasn’t there, I would fall and there would be nothing to help me remain standing.

The wind is also refreshing. It felt like the wind was blowing right through me and cleansed me in a way. After we came to the shore and I sat in the car I got really tired. It was a nice tiredness caused by the wind. I was tired in a good way, a peaceful way. Again it is like God, he brings peace and we can rest in him.

Now we are in Stavanger, sitting in a church, listening to Dan Baumann sharing about the time where he was prisoned in Iran. He is a good example of what it means to lean against this strong wind through tough times.

Mette Andersen (23) Denmark

DTS-staff at Grimerud, Norway


Jesus!

(This blog is written by a DTS-staff that this week is a part of the conference Mission12)

As I looked around I saw a lot of young people, passioned for Christ!

Today Dan Baumann have shared about passion and what it means to be passioned about something. And what it can lead to if we as Christians encourage each other and keep reminding one another what it is all about.
Dan said something like this “Don’t spend your life trying to get over your sin, spend it gazing upon Jesus”. By having our focus on Jesus instead of our failures we created hope among us, and for a good reason!

Today I also have been on a seminar about church planting, I see how this hope can effect people around us. ” We have to stop GOING to church and instead BE the church!” That is the truth. We want to see people’s lives changed so we should start by showing them that through our own lives. That our lives are different not because of success, being on DTS or any other bible school but because of Jesus and His love for us.

We went also into the streets of Bergen today to share this love with the wonderful people here. As I was walking and praying for the people passing by, the sun was shining and the wind was blowing. Another girl and I, met a girl from Romania, sitting up against a cold wall. We gave her some food and a warm cup of coffee and got to pray for her and bless her. Her eyes were so beautiful and it broke my heart to see her sitting there. The good news is that there is hope for her also. Jesus loves her and we got to tell her that and as we walked away her eyes were shining.

Mette Andersen (23) from Danmark
DTS staff at Grimerud


Gud er heldigvis den samme!

"Jeg følte heller for å bare legge meg ned igjen og sove litt til."

(Dette blogginnlegget er skrevet av en av DTS-studentene som er med på konferansen Mission12)

Vi våknet alle sammen opp tidlig, til en ny dag med nye muligheter her på Missions12-konferansen! En helt ny dag i Guds fantastiske skaperverk. Men jeg kan ikke si at jeg følte meg som en del av dette fantastiske skaperverket, etter en urolig natts søvn på en tynn madrass og ingen hodepute…

Jeg følte heller for å bare legge meg ned igjen og sove litt til. Men etter å ha kommet meg opp, slo det meg, hvor skjøre og skrøpelige vi mennesker er. Hvor svake kroppene våre egentlig er. Hvor mye våre kropper påvirkes av omgivelsene våre. Hvor lett vi distraheres av kroppen hvis ikke alle behovene er oppfylt…

Jeg følte meg virkelig ikke som på møtet kvelden i forveien, der Gud virkelig var nær… Men så måtte jeg smile litt, for Gud er jo den samme som han var i går! Heldigvis er hans styrke like stor, selv om vi føler oss trøtte og svake. Gud trenger ikke å hvile og sove, han er alltid klar for alt! For en lettelse å tenke på…

Det er ikke opp til oss svake mennesker og hva vi kan klare, men hva Gud kan gjøre gjennom oss. Det er han som gir oss styrke, mot og kraft til å flytte fjell! Gud er konstant og den samme, og han har ikke hatt blund på øyet, mens vi sov og var langt inne i drømmeland. Han har lagt planene klare for denne dagen for lenge siden, og jeg kan se for meg at han ikke klarer å vente på at vi skal våkne… at vi skal våkne og gå inn i den nye dagen og gripe det han har for oss! Han hopper nok opp og ned i bare forventning og glede over alt han har planlagt i kjærlighet til oss!

Det er heldigvis ikke opp til oss å forandre verden, men Gud. Når vi ikke har oversikt, har Gud full kontroll… Alt vi trenger å gjøre er å gå inn i det med villighet, takk og glede. Som Dan Baumann sa på møtet i dag; alt vi trenger, er å stole på Gud og på nytt bli overveldet av hans storhet.

Guro Ringstad (19) fra Molde

DTS student på Grimerud


MISSION12 – Hva i verden?

MISSION12 – Hva i verden?

Vi er snart klare. Timene tikker stille av sted og snart om ikke lenge fylles Kristkirken i Bergen opp av mennesker. Mennesker i alle aldre som kommer fra hele Norge for å søke Gud, sammen. Hvorfor? MISSION12, en misjonskonferanse med fokus på menighetsplanting, misjon og kall, og den går av stabelen denne uken i Bergen og Stavanger. Konferansen arrangeres av Ungdom i Oppdrag, Pionerkirken, Kristkirken og OS-felleskapet. ”Når hjerte banker i takt med Guds hjerte”, står det på plakatene for konferansen og nettopp det er ønske og lengselen for å møtes.

Jeg kjenner på spenning, og samtidig stor forventing og glede. Hva vil Gud med disse dagene? Det er Han som har kalt oss sammen. Jeg lurer, uten å ha et klart svar. Men jeg vet at dette er viktig. Vi begir oss ut på litt av et eventyr denne uka. Avstander skal kjøres, møter arrangeres og relasjoner bygges. Det koster oss noe å samles, men i det tror jeg vi finner stor velsignelse.

”Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.” Lukas 6:38
”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” Matt 18:20

Vi holder ikke konferanse, for å ha en konferanse. Nei, vi samles for å lytte til Gud, søke Hans vilje med livene våre og ta valg som teller sammen. En lengsel etter mer driver oss, en lengsel etter å se Guds rike komme i Norge, i hele Europa og like til jordens ende.

Planleggingen er over og konferansen snart i gang. Vi vet noe om dagene som kommer, men vi kjenner ikke hele veien. Heldigvis går vi ikke alene. Jesus er vår trofaste guide, Herre og frelser. Han kjenner veien, og vil lede oss trygt fram. Det gir oss frimodighet og fred.

INFO
Dan Bauman (USA) m. fler taler og underviser.
Marie Hognestad og Worshiplanet leder lovsang.
Seminarer og evangelisering på dagtid, åpne kveldsmøter.
Er du i Bergen eller Stavanger denne uka? Bli med!
Se http://www.mission12.no for mer informasjon.

Erine Solberg
Planleggingskomite MISSION12
YWAM


Rive ned og bygge opp

Dag 4 på NLF

I dag var siste dag på høstens Nasjonale lederforum i UIO. Vi avsluttet til lunsj, så vi hadde bare morgenen og formiddagen sammen. Hver morgen har Jim og Judy delt med oss. En av de tingene jeg setter pris på i Ungdom i Oppdrag er hvordan ledere er åpne og ærlige om egne feiltrinn. Og ikke minst hva de har lært gjennom det. Jim og Judy har denne uka fortalt en del om noen slike vanskelige prosesser som UIOs senter på Kona, Hawaii har vært gjennom de siste årene.

Et bibelvers som har blitt delt med oss i løpet av denne uka er Jeremia 1,10. Der får Jeremia beskjed om at han skal gjøre seks ting: rykke opp, rive ned, ødelegge, knuse, bygge og plante. Samtidig sier Gud (vers 8) at Han ønsker å berge, og han sa til Jeremia at han ikke skulle være redd – for han skulle være med ham.

Av og til må man legge ned noe, slutte å gjøre noe – for at man kan bygge og plante noe nytt. Det kan være smertefullt både for den som er med på å “rive ned” noe, og for den som blir rykket opp eller opplever at noe kjært blir ødelagt. Men det kan være nødvendig for å komme videre. Kanskje har man kommet på feil kurs? Kanskje man ikke har bygget solid nok?

Og nettopp slike ting har Jim og Judy delt om fra eget liv og tjeneste. Historier hvor mennesker deler slike ting har blitt skatter for meg. Ofte er disse lærdommene dyrekjøpt.

Det har også inspirert meg til selv å prosessere bedre de tøffe tingene jeg har vært gjennom, slik at jeg kan være med å gi videre det jeg har lært på en bedre måte. Gud ønsker at vi skal gi videre det vi har fått. Slik kan du og jeg være til velsignelse og hjelpe andre.

SidselMarie Gjerlaug
Informasjonsleder i Ungdom i Oppdrag Norge

English

To tear down and to build up

Day 4 at NLF

Today was the last day of this fall’s NLF in YWAM Norway. We ended after lunch, so we only had the morning together. Jim and Judy have been sharing with us every morning. One of the things I appreciate about YWAM is how the leaders are open and honest about their own mistakes. And not to mention what they have learned by making these mistakes. Jim and Judy have shared quite a bit this week about some hard processes that YWAM’s base at Kona, Hawaii has been through the last years.

A Bible verse that’s been shared with us this week is Jeremiah 1,10. In this verse, Jeremiah is told to do six things: to uproot and tear down, to destroy and overthrow, to build and to plant. At the same time God is saying (verse 8) that he wants to rescue, and told Jeremiah not to be afraid- for he would be with him.

Sometimes you need to stop doing some things- so that you can build and plant something new. This can be painful both for the person that is “tearing down” something, and for the one that is being uprooted or experiences that something important to him/her is being destroyed. But it can be important, so that one is able to move on. Maybe one is on the wrong track? Maybe what is built isn’t solid enough?

And these kind of experiences are what Jim and Judy have been sharing from their own life and serving with YWAM. Stories like these have become treasures to me.

It’s also inspired me to be better myself to process the hard things I’ve been through, so that I can pass on what I’ve learned in a better way. God wants us to pass on what we’ve gotten from him. This way, we can be a blessing and help to others.

SidselMarie Gjerlaug
Communication Director, YWAM Norway


Olje i bøtter og spann…

Dag 3 på NLF

I dag morges møtte lette snøfnugg oss da dagen skulle starte. I kveld hadde de dannet et tykt teppe på bakken. Mye kan skje på en dag, også i hodene og hjertene våre.

I går ble vi utfordret av Jim og Judy til å telle stjerner sammen med Gud. Kjenne på Guds tanker som er så mye større enn våre. I dag til å finne fram bøtter og spann, som den fattige enken i 2. Kongebok kap 4. Hun var i en håpløs situasjon og profeten ba henne om å finne nok kar hos seg selv og naboene til å helle oljen i. Ikke bare noen få kar, men mange. Når alle karene var fylt tok oljen slutt.

Dette ordet kom ikke til oss bokstavelig talt for å samle olje som vi kan selge til inntekt for Ungdom i Oppdrag, men billedlig talt. Disse bøttene og spannene representerer nye tjenester og initiativ vi skaper for å se vekst i bevegelsen vår. Det kan være rammeverk hvor vi får møte, utruste og sende ut de menneskene som Gud gir til oss slik at Guds rike kan gå fram.

Dette har vært dagen for å vende blikket fremover. Det har vært en dag hvor visjoner har blitt fostret fram i fellesskapet og hos den enkelte. Hva ønsker vi å se skje i og gjennom vår bevegelse? Hvordan kan vi legge tilrette for vekst på sentrene våre?

Over en bolle med gulasj tok vi opp disse spørsmålene rundt bordet. Våre venner fra Hawaii utfordret oss på å la de unge lede an. Ikke si så fort nei til nye initiativ som de unge har! Skap heller et miljø hvor det er helt naturlig for de yngste å dele nye visjoner og gjøre det Gud kaller dem til.

Denne dagen har jammen oppmuntret meg til å drømme! Hvordan kan jeg heie fram DTS studenter og unge stab på min base? Hvilken bøtte kan jeg finne fram for at Gud skal fylle den og bli herliggjort? En University of the Nations (UofN – UIO sitt eget universitet) skole? Et bibelseminar? Et kaffe og pannekakehus? Ungdomsweekend? Det gode er at vi kan stole på at Gud fyller bøtta. Gud, la din vilje skje og la ditt rike komme gjennom oss!

Christina Byberg,
Christina er en del av lederteamet på UIO Skjærgårdsheimen og jobber med administrasjon på dette senteret

English

Oil in buckets and trays

Day 3 at NLF

There was light snow in the air this morning. This evening the snow had made a thick blanket on the ground. A lot can happen in a day, also in our heads and in our hearts.

Last night, Jim and Judy challenged us to count stars together with God. Get a feeling of God’s thoughts, which are so much greater than ours. Today they challenged us to find buckets and trays, like the poor widow in 2.Kings, chapter 4. She was in a hopeless situation, and the prophet asked her to find enough trays at her home and at her neighbors’ to pour the oil into. Not only a few trays, but many. When all the trays were filled, there was no oil left.

This word wasn’t meant to challenge us to literally gather oil that we can sell to make a profit for YWAM, but was meant as a picture. These buckets and trays represent new services and initiatives we create to see growth in our movement. It can be a framework where we get to meet, equip and send the people that God sends in our way so that God’s kingdom can expand.

This has been the day for looking ahead. It’s been a day where the fellowship and each one have gotten new visions. What do we wish to see happening in and through our movement? How can we facilitate growth at our bases?

We raised these questions while sitting around the table, eating a bowl of goulash. Our friends from Hawaii challenged us to let the young people lead. Not be so quick to say no to new initiatives that the young have! To rather create an environment where it’s natural for the youngest to share new visions and do what God is calling them to.

This day has really encouraged me to dream! How can I cheer on DTS students and young staff at my base? Which bucket can I find for God to fill it and be glorified? A University of the Nations (UofN-YWAM’s own university) school? A bible seminary? A coffee- and pancakehouse? Youth weekend? The good thing is that we can trust God to fill the bucket. God, let your will be done and let your kingdom come through us!

Christina Byberg,
Christina is a part of the leadership team at YWAM Skjærgårdsheimen, and works with administration there.


Follow

Get every new post delivered to your Inbox.